|
Du er her:
Hjem > Artikkel
15 års gamle strihår Tess hilser fra RomsdalenPia, vår første strihår hadde 4 valpekull og her kommer en hilsen fra Siri og Tess. Tess er i dag i sitt femtende år og er kennelens eldste hund. Dette brevet fikk vi fra hennes eier, Siri.
Hei! Ved en tilfeldighet kom jeg over hjemmesiden deres, og tenkte jeg skulle benytte anledningen til å sende noen ord om Pia’s første avkom, Tess. Jeg har tenkt mange ganger på å skrive til dere både med en oppdatering og bilde. For å ta det beste først, Tess lever i beste velgående, nå i sitt 15 år. Det er noe med at ukrutt osv… I sannhetens navn har det vært 14 år med blandede følelser. Hun har vært et råskinn av dimensjoner. Sist vi snakket sammen (det må være 10-11 år siden) hadde hun tatt sau, og hun tok en rett etterpå også under dressur (strømhalsbåndet virket ikke), men siden har det vært stille på den fronten. Ellers har det vært div. andre dyr som har måtte bøte med livet på hennes vei. Hun gjorde det veldig bra på prøver, knallgode bedømmelser og hun var ofte dommernes favoritt. Problemet var at hun aldri kom for fugl. Når hun endelig fikk en situasjon, ble den ødelagt av makker så det ble en 2 AK. Pga alt styret med sau, var vi henvist til å gå på vinterprøver. Der kom råskinnet virkelig til sin rett. Hun var som en traktor. Der andre måtte gi opp pga tung og dyp snø, kom Tess som en maskin med snø til halsen og brøytet seg vei. Hun hadde i tillegg et fabelaktig tempo. Da hun var ca 5 år begynte hun å dabbe av i den forstand at hun ikke holdt et høyt tempo gjennom en hel prøve, men ofte bare de to-tre første slippene, og etter hvert ikke det heller. Det ble påvist hjertefeil, og man antok at hun selv styrte dette ved å ta det med ro. Så, vi måtte legge prøvingen på hylla, dessverre uten 1 pr. 1 pr. fikk hun derimot på utstilling +++ masse andre greier. Løpetiden mistet hun også i den alderen. Selv om det ikke ble flere jaktprøver, ble det mye jakt. Hun har vært en fantastisk turkamerat på alle måter, tror hun har vært førstebestiger som hund på flere topper her i Romsdal. Hun elsker båt og sjøliv, ikke minst å fiske. Hun pleier også å være med meg i kajakken der hun sitter rak som en prest. Hun er en svært spesiell hund, med et enormt kroppsspråk. Det har vært et utall artige episoder opp igjennom årene og det er flere som reagerer på særegenhetene hennes. Jeg mener at det bare mangler at hun kan snakke så er hun som et menneske. Veldig tydelig på hva hun vil og ikke vil, og gir klart uttrykk for misnøye! Tess har alltid vært veldig nervesterk, og 100% pålitelig både i forhold til folk og andre hunder. Hun har alltid vært veldig leken, selv nå elsker hun å leke og bølle. Det går ikke så fort i svingene lengre, men lysten er så absolutt tilstede. Hun er ganske sprek for alderen, og senest sist søndag hadde vi en lengre tur i fjellet. Ellers får hun fortsatt sin daglige dose med god mosjon. Det som preger henne mest nå, er at hun har blitt tunghørt. Det gjør det mer krevende å ha henne løs. Ikke så lett med innkalling, men roper jeg høy nok går det på et vis. Hun går heldigvis ikke langt, og stikker aldri av hjemmefra selv om hun alltid går løs. Tess er en veldig dominant hund, hun t.o.m. løfter på beinet når hun tisser, og markerer på trestubber og lyktestolper. Ikke alltid like festlig. I går mistet vi vår korthåret, hun var 12 år. Det preger oss alle, inkl. Tess som var fryktelig rastløs i går, mot normalt veldig rolig inne. Så nå blir det en ny valp i huset. Det skal bli spennende å se hvordan det går for disse to var veldig samkjørte, men jeg regner med at det går bra. Legger ved et bilde fra i sommer, hvor hun på egenhånd hadde rigget seg til på stranden. Ikke så veldig godt bilde, men det eneste jeg har for øyeblikket. Ha en fin helg og lykke til med både prøver og avlsarbeid. Med vennlig hilsen Siri Cathrine Hagen Hvis dere kan bruke det jeg skriver om Tess, er det bare hyggelig. Jeg ser i ettertid at det kan virke som jeg mener at det er mye negativt med Tess. Tilfellet er at jeg er fryktelig glad i den hunden og jeg gruer meg noe voldsomt til den dagen hun ikke er her lengre. Det vil etterlate et stort tomrom for mange. Til tross for at det har vært en del uheldige episoder, så ville jeg ikke ha vært henne foruten. Hun har vært og er en fantastisk trivelig hund som jeg er umåtelig glad for å eie. Bare så det er sagtJ Tess hilser  |
Tips en venn
Skriv ut